Back

ⓘ Eiker-dialekta




                                               

Eiker

Eiker, også Eikerbygda eller Eikerbygdene, er et landskap i Buskerud i Viken fylke og et fellesnavn på Nedre og Øvre Eiker. En person fra Eiker kalles eikværing, og dialekten som brukes er Eiker-dialekt. De vestlige delene av Eikers berggrunn ble dannet i prekambrium altså fra 700 millioner år tilbake helt fram til 4.5 millioner år siden Dermed er grunnfjellet blant det aller eldste som fins i Norge, og er for det meste av gneis. I kambrium ble Eiker dekket av vann, som varte gjennom de neste periodene ordovicium og silur. Sjøen var da ikke dypere enn 100-130 meter. Det er det funnet mange ...

                                               

Nedre Eiker

Nedre Eiker var en kommune sør i Buskerud. Kommunen grenset mot Lier, Drammen, Modum, Holmestrand og Øvre Eiker. Kommunen var delt av Drammenselva og strakk seg nordover i Finnemarka til Glitrevatn og sørover til åsene øst for Eikeren. Fra 1. januar 2020 inngikk Nedre Eiker i den nye Drammen kommune, sammen med Drammen og Svelvik.

                                               

Øvre Eiker

Øvre Eiker er en kommune i landskapet Buskerud i Viken. Den grenser mot kommunene Kongsberg, Flesberg, Sigdal, Modum, Lier, Drammen og Holmestrand. Inntil 2020 lå Øvre Eiker i det tidligere Buskerud fylke.

                                               

Hallingdalselva

Hallingdalselva eller Hallingdalselve er ei norsk elv med en lengde på 220 km og et nedslagsfelt 4 587 km². Den er hovedelva i Hallingdalsvassdraget og av navnet ligger det at den går gjennom Hallingdal. Elva har sitt utspring på Hardangervidda, hvor hovedelvene Usta kommer fra Ustevatn vest i Hol og Holselva fra Strandavatnet nordvest i kommunen. Disse løper sammen ved Urdi, akkurat innenfor kommunegrensen til Hol og litt vest for Strandafjorden i Ål. Nedstrøms Strandafjorden renner elva nordøstover mot Gol, der den svinger og renner videre sørøstover gjennom Hallingdal. Sør for Nesbyen h ...

                                               

Jørgen Thomassøn

Jørgen Thomassøn var prest i Kvinesdal fra 1610 og prost for Lister prosti. Thomassøn studerte teologi i Rostock og var en periode "sangdreng" ved Christian IVs hoff i København. Kongen gikk utenom prost og biskop, og ga uten videre beskjed til lensherren i Lister om at Thomassøn var utnevnt som prest i Kvinesdal. I 1648 ledet han delegasjonen av prester fra Stavanger og Bergen bispedømmer som hyllet den nye kongen, Fredrik III, i Christiania. Han var sønn av handelsmannen Thomas Olsen Skotte av skotsk ætt. Det skotske familienavnet "Witloch" ble tatt var på og brukt av etterkommerne som " ...

                                               

Hans Strøm

Hans Strøm var en norsk prest, naturforsker og topograf. Han fikk i 1780 tittel av professor. Strøm er avbildet på et norsk frimerke, og ett av undervisningsbyggene på Høgskulen i Volda er oppkalt etter ham. Han utarbeidet blant annet mønsterverket Søndmørs Beskrivelse. Kanselliet i København ga ordre om at beskrivelsene av de ulike delene av riket skulle bruke denne beskrivelsen som forbilde. I et brev til Johan Ernst Gunnerus uttrykte Strøm sin støtte til og planer for et eget universitet i Norge – han ville selv gi penger og bøker dersom det ble opprettet. Strøm nøt betydelig anerkjenne ...

                                               

Spant

Spant er avstivninger av huden i et skip, fly eller lignende skallkonstruksjoner. Kombinasjonen av spant og hud gir et lettere skrog enn om huden skulle være tykk nok til å ta opp alle krefter alene, ref båter som ble laget av uthulede tømmerstokker. I tradisjonelle tre-fartøy er huden langsgående plank og spantene er da tverrskips. Det er to hovedtyper hud, klinket og kravell. I klinkbygging overlapper hudplankene hverandre og festes sammen med spiker med skive på innsiden som det klinkes et hode på. Trenagler med innslåtte kiler har også vært brukt. I klinkbygging settes spantene inn ett ...

                                               

Bø (Telemark)

Bø, ofte kalt Bø i Telemark, er en bygd og en tidligere kommune i Midt-Telemark kommune. Historisk ble Bø regnet til Grenland, men i dag regnes Bø til Midt-Telemark i det større landskapet Telemark. Bø var siden middelalderen en del av Skienssysla, senere Bratsberg len, Bratsberg amt og Telemark fylke, og ble del av det sammenslåtte fylket Vestfold og Telemark i 2020. Bø grenser til bygdene Notodden i nord, Sauherad i øst, Lunde i sør, og Kviteseid og Seljord i vest. Bø ble slått sammen med nabokommunen Sauherad til Midt-Telemark kommune fra 1. januar 2020. Den sammenslåtte kommunen har ad ...

                                               

Tønsberg

Tønsberg er en by, kommune og hovedsete for statsforvalterembetet i Vestfold og Telemark fylke. Med et innbyggertall på 53 018 er den Norges tiende største byområde, mens kommunen, med et innbyggertall på 56 293, er Norges syttende største. Kommunen grenser i vest mot kommunene Sandefjord og Larvik, i nord mot Horten og Holmestrand, og i sør mot Færder. Øst for Tønsberg ligger Oslofjorden og midtfjords grenser kommunen der mot Moss, Råde og Fredrikstad. Tønsberg var lenge en by med et svært begrenset areal, og bybebyggelsen gikk allerede på 1800-tallet ut over bygrensene, inn i kommunene F ...

                                               

Frankrike

Frankrike, offisielt Republikken Frankrike er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler. Frankrike strekker seg i Europa fra Middelhavet til Nordsjøen, og fra Rhinen til Atlanterhavet. Landet grenser i Europa til Andorra, Belgia, Italia, Luxembourg, Monaco, Spania, Sveits og Tyskland – samt, via Kanaltunnelen, til Storbritannia. Det oversjøiske departementet Fransk Guyana grenser til Brasil og Surinam, mens Frankrike og Kongeriket Nederlandene deler grense på Saint Martin. Frankrike er et demokrati organisert som en enhetsstatlig semi-presiden ...

                                               

Romerike Folkehøgskole

Romerike Folkehøgskole er en frilynt folkehøgskole og internat ved Nordbytjernet i Jessheim i Akershus. Den ble grunnlagt i 1876 som amtsskole. Skolen har 105 elever og 6 studier. Den eies av Viken fylkeskommune. Romerike Folkehøgskole har rendyrket ett fagfelt, teater og musikk. Årlig produseres det ca. 40–50 små og store forestillinger, alt fra konserter, helaftens teaterstykker og mindre studieprosjekter. De største produksjonene spiller 10–14 forestillinger, vanligvis to ganger per dag. Elevene bor på internat med enkel standard i enkelt- eller dobbeltrom der 40 elever får enkeltrom, r ...

                                               

Sauda

Sauda er en kommune i Rogaland som består av Sauda by og omland rundt Saudafjorden i Ryfylke. Kommunen grenser i vest mot Etne, i nordøst mot Ullensvang og i sør mot Suldal. I nord løper fylkesgrensen mot Vestland, og Sauda er Rogalands nordligste kommune. Saudas næringsliv er, i likhet med andre industristeder på Vestlandet, primært sett basert på metallforedling. I motsetning til de fleste rogalandskommunene, er ikke Sauda preget av jordbruk. I 2010 fikk 82 jordbrukere statlig tilskudd. Til sammenligning fikk 77 jordbrukere i Stavanger, som er en arealmessig langt mindre og tettere befol ...

                                     

ⓘ Eiker-dialekta

Eiker-dialekta er ei dialekt som snakkes i Eiker-bygdene i Viken fylke.

Som mange andre dialekter er den i ferd med å dø ut, fordi man slutter å bruke de spesielle dialekt-ordene.

Et eksempel på dialekten er De lå æin hælv kælv i ælva å flaut ".

                                     

1. Særtrekk

Eiker-dialekta ligger på grensa mellom målføregruppene "Midt-østlandsk" og "Vikværsk" "viksk". Dialekta kjennetegnes blant annet av følgende trekk:

Uttale på stedsnavn

  • Lossmon
  • Steinbærr
  • Darrbu
  • Kråkkstælva eller i nyere tid Kråkkstaælva
  • Mjøndaln
  • Skåsælva
  • Burru
  • Vestfåssn
  • Lerbærr
  • Solbærælva
  • Høkksun eller i nyere tid Håkksun
                                     

1.1. Særtrekk Dialektord og uttrykk

  • Sløkk lyse: slå av lyset
  • Å mævle: å spise bare det beste spise bare pålegget og ikke brødet
  • Bælmørt eller bekmørt: helt mørkt ute mørkt som bek
  • Hæsjen: halsen
  • Ålbåga: albue
  • Å snakke i et merrasig: å snakke mye og uten pauser
  • Hinketakke: steinen eller pucken man kaster når man hopper paradis
  • Åkle: ankel
  • Varastyr: ha litt ekstra i bakhånd
  • Sykkal: sykkel
  • Kjærka: kirken
  • Værra og gjørra: være og gjøre
  • Mårran, meddan og ettermeddan eller eftan: morgen, middag og ettermiddag
  • Å hevle seg: du sklir men klarer å ta deg inn før du detter
  • Kjærring: er ei gift kone eller ei gammal dame ikke noe negativt å værra kjærring
  • Bikkje: hund
  • Å skromle: å skumre: i skromlinga: i skumringen
  • i stede for å løpe "flyr" vi
  • i stedet for fot/føtter brukes "nederst i beina"
                                     

1.2. Særtrekk Uttale på stedsnavn

  • Lossmon
  • Steinbærr
  • Darrbu
  • Kråkkstælva eller i nyere tid Kråkkstaælva
  • Mjøndaln
  • Skåsælva
  • Burru
  • Vestfåssn
  • Lerbærr
  • Solbærælva
  • Høkksun eller i nyere tid Håkksun
                                     
  • organisasjoner. Johnsen er bemerket for sin jordnære stil og for å holde dialekten sin i hevd, og brukte heller uttrykk som vi har itte mer peeng eller
  • seg en del ut fra resten av Askøy med sin nære tilknytning til bergensk dialekt Ask er nevnt i tidligere sagaer i forbindelse med en arvesak mellom Egil
  • Yggdrasil I hinduismen eksisterte forestillingen om et Banyantre. Det var en eik i slavisk mytologi og i keltisk mytologi et hasseltre. I klassisk gresk mytologi
  • England. Eik alm, ask og bøk er vanligst i England. I Skottland dominerer furu og bjørk. Naturlige skoger på Irland består hovedsakelig av eik ask, alm
  • malaysiske kinesere, som overveiende er buddhister og taler en mandarinkinesisk dialekt Andre store befolkningsgrupper er malaysiske urfolk og indere. Det engelske
  • her er jordbruket fremdeles en hovednæring. Liknende fruktbare områder med eik og andre varmekjære løvtrær finner vi i fjordene og i istidens moreneavsetninger
  • europeiske fellesskap for frihandel av varer. Jersey snakket tidligere en egen dialekt av normannisk fransk kalt for jèrriais, men etter ankomsten av engelsk
  • Da europeerne oppdaget California, snakket indianerne her mer enn 300 dialekter av ca hundre ulike språk. Chumash, pomo og tongva er eksempler på indianergrupper
  • sett fransk, og i Ticino for det meste italiensk. Retoromansk, en gruppe dialekter som stammer fra vulgærlatin, snakkes i flere regioner i kantonen Graubünden
  • Johansen, Øystein Klock 1994 Fra fangstmann til viking. Hokksund: Øvre Eiker kommune. Telemark. Oslo: Gyldendal. 1975. ISBN 8205068445. Norge sett
  • kommune. Ørlendingene snakker fosendialekt, men på grunn av innflytting er dialekten lite distinkt. Man bor på Brekstad, i Ørland og på Ørlandet. Kommunevåpenet

Users also searched:

...