Back

ⓘ Bergensk dialekt




                                               

Utrum

Utrum er et grammatisk kjønn som finnes i dansk, norsk, svensk og nederlandsk, og er en felles form for maskulinum og femininum. Det andre grammatiske kjønnet i disse språkene er nøytrum. I middelalderen hadde svensk og dansk skille mellom maskulinum og femininum. Kjønnet oppstod gjennom et sammenfall av maskulinum og femininum trolig på grunn av lydlig sammenfall og en generell tendens til morfologisk forenkling. I enkelte andre indoeuropeiske språk har grammatikken forenklet seg på andre måter, ved at nøytrum intetkjønn har gått ut av bruk for eksempel i de romanske språk og i litauisk.

                                               

Blåmanen

Blåmanen er et fjell i Bergen kommune i Hordaland. Det har en høyde på 554 meter over havet. Blåmanen er et av Byfjellene, men blir vanligvis ikke regnet blant de syv fjell. Det ligger på det samme fjellplatået som Rundemanen, Midtfjellet, Fløyen, Sandviksfjellet, Kvitebjørnen, Ulskebjørnen, Storsåta, Vardegga, Borga, Storfjellet, Ulriken, Landåsfjellet og Nattlandsfjellet. Blåmanen nås lettest via veien sørover fra Brushytten langs Blåmansvatnet 405 moh. ved foten av fjellet. Men det er også mulig nå den fra stier i ulike retninger. Navneopprinnelsen har vært omdiskutert, og det trekkes m ...

                                               

Ask (Askøy)

Ask er en bygd i Askøy kommune i Vestland, som ligger ved riksvei 563 på østsiden av øyen Askøy, omtrent 10 kilometer nord for Kleppestø. Ask er kjent for sine spesielle jordbær som blir solgt på torget i Bergen om sommeren. Bygden er også kjent for Ask kirke. Tettstedet skiller seg en del ut fra resten av Askøy med sin nære tilknytning til bergensk dialekt. Ask er nevnt i tidligere sagaer i forbindelse med en arvesak mellom Egil Skallagrimson og Berg-Onund på Ask. På Ask befant det seg en kongsgård, og det eldste kirkestedet på Askøy lå også her. Kirkestedet fra 1200 til 1741 er markert m ...

                                               

Bymål

Bymål eller bydialekt er tradisjonelt sett dialekter som snakkes i byene, i den grad disse skiller seg fra talemålene som snakkes i området rundt. Motsatsen er bygdemål. Bymål har som regel de samme målmerkene som bygdene omkring, men de har større indre forskjeller enn bygdemålene. De er ofte knyttet til et standardmål, enten som modell for standardtalemål i et land, eller et skriftspråk. I Norge er eksempelvis flere bymål preget av dannet dagligtale, og ligger i dag nærmere bokmål enn bygdemål i samme område. Begrepet "bymål" kan derfor også vise til tale som ligger nært eller nærmere op ...

                                               

Stigen (andre betydninger)

Stigen kan ha flere betydninger. Stige, et loddrett eller skråstilt sett av trinn Rangstige, samfunnsstige, i overført betydning Stedsnavn Stigen – også kalt Østre Lurøy er ei øy i Lurøy kommune. Stigen Dalsland‎ – et svensk tettsted i Färgelanda kommune i Västra Götalands län. Trollstigvegen – av og til forkortet til Stigen eller Trollstigen. Stigen gård – også kalt Stegen en gård i Aurland kommune. Personer Terje Stigen – norsk forfatter. Annet Stig, mannsnavn

                                               

Midthordland

Midthordland er et distrikt i Vestland fylke, som betegner områdene øst, sør og vest for Bergen. Midthordland utgjør sammen med Bergen og Nordhordland regionen Bergen og omland, med Norges nest største by Bergen som midtpunkt, bindeledd og sentrum. Omlandet omtales separat som Strilelandet, og innbyggerne der kalles derfor for striler, og har tradisjonelt snakket strilemål nordhordlandsmål som skiller seg markant fra bergensk. Dette skillet oppstod allerede på 1200-tallet, men i dag utviskes forskjellene i økende takt ved at bergensk erstatter eller sterkt påvirker dialekten i store deler ...

                                               

Oline Felle

Oline Felle bedre kjent som Madam Felle, født 1831 i Breim i Gloppen kommune i Nordfjord, død 9. januar 1908 i Bergen, drev gjestgiveri og skjenkested i Sandviken i Bergen. Oline Felle var Madam Felle nummer 2 i rekken, siden også hennes svigermor ølhandlerske Randine Nielsdatter Felle drev skjenkestedet sammen med sin mann Rasmus Olsen Felle før henne. Randine var også kalt Madam Felle og var nok den opprinnelige. Skjenkestedet er første gang nevnt i 1752.

                                               

Ringerike (landskap)

Denne artikkelen handler om landskapet Ringerike. For kommunen oppkalt etter landskapet, se Ringerike. For regionrådet som delvis omfatter landskapets kommuner, se Ringeriksregionen. Ringerike er et distrikt sørøst i Buskerud. Distriktet omfatter i dag hovedsakelig kommunene Hole og Ringerike i Viken fylke ettersom Krødsherad, Modum og Sigdal ofte regnes til, Midt-Buskerud, en egen region. Fra riktig gammelt av, da området ble befolket, var det trolig bare områdene rundt Tyrifjorden som utgjorde det egentlige Ringerike, som innbefattet dagens Krødsherad, Modum og Sigdal kommuner. Den gang ...

                                               

Nordhordland

Nordhordland er et distrikt nord for Bergen i Vestland fylke, som i dag omfatter de syv kommunene Austrheim, Fedje, Alver, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Vaksdal, med til sammen 45 591 innbyggere og et areal på 2 684 km². Det utgjør 8.9 % av folkemengden og 17.4 % av arealet i Hordaland fylke. 56 % av arealet er fjellområder som ligger høyere enn 300 meter over havet. Befolkningsveksten fra 1. januar 2014 til 1. januar 2015 var på 554 innbyggere som utgjør en vekst på 1.2 %, det samme som for Hordaland samlet og 0.1 % høyere enn landsgjennomsnittet. Regionsenteret for det meste av Nordhor ...

                                               

Nøytrum

De uoffisielle, norske målformene høgnorsk og riksmål avviker fra de offisielle målformene i bestemt form flertall. I høgnorsk heter det ennå -i husi, men -a er også tillatt. I riksmål er bare -ene godkjent, med unntak av at det også er mulig å skrive beina og at det skal hete barna. Høgnorsk følger ellers nynorskens bøying, og riksmål stort sett bokmålets bøying.

                                               

Strilelandet

Strilelandet er en populær betegnelse på den delen av Bergens omland som befant seg nordvest i det tidligere Hordaland fylke.

                                               

Kvinnherad

Kvinnherad er en kommune i Vestland fylke. En del av Kvinnherad ligger på vestsiden av Hardangerfjorden, og grenser der til Kvam og Bjørnafjorden. Øst for fjorden grenser den til Ullensvang i nord og øst og Etne i øst. Den har Hardangerfjorden og Husnesfjorden mot vest og Skånevikfjorden mot sør. Over fjorden ligger Vindafjord, Stord og Tysnes. Kvinnherad ligger i landskapet Sunnhordland og inngikk i Hordaland fylke til sammenslåingen til Vestland fylke i 2020.

                                     

ⓘ Bergensk dialekt

Bergensk dialekt hører til de sørvestlandske dialektene. Dialekten i Bergen avviker av historiske grunner svært mye fra talemålet i omliggende områder, på bergensk gjerne omtalt som strilemål.

På 1500-tallet ble talemålet i Bergen endret i sammenheng med den tyske hanseat-handelen. Hanseatene snakket nedertysk, men bergenserne lærte seg ikke tysk. I denne prosessen skjedde en språklig forenkling eller tilnærming til nedertysk. Det er sannsynlig at dette er opphavet til at bergensk bare har to grammatiske kjønn, slik som dansk og norsk riksmål: felleskjønn og intetkjønn.

Et annet kjent trekk ved bergensk er bruken av skarre-r. Opprinnelig ble det brukt rulle-r både i byen og i omlandet, men det er uvisst om skiftet fra rulle-r til skarre-r i Bergen skjedde før eller etter hansatiden. I nyere tid har skarre-r-en spredd seg fra byen til flere og flere av kommunene rundt, der det nå er vanlig at unge folk skarrer mens eldre folk ruller.

                                     

1. Formlære

Denne delen beskriver det systemet som er vanligst blant bergensere, altså såkalt gatebergensk vulgærspråk, vulgærmål o.l. Det er vanlig å se på penbergensk som en variant av dette systemet.

Svake verb

Her opererer man med fem grupper:

  • greie-gruppen: å grei e, eg grei ar, eg grei de, eg har grei d for preteritum og perfektum høvesvis også -dde og -dd ved noen verb, som å spå.
  • dømme-gruppen: å dømm e, eg dømm ar, eg døm te, eg har døm t.
  • kaste-gruppen: å kast e, eg kast ar, eg kast et, eg har kast et.
  • nå-gruppen: å ha, eg ha r, eg ha dde, eg har ha tt for perfektum fins både -dd og -tt.
  • telle-gruppen: å tell e, eg tell ar, eg tal te, eg har tal t merk vokalendring i preteritum og perfektum.

Substantiv

Et særtrekk ved bergensk er mangelen på hunkjønn. Alle substantiv som på andre dialekter regnes som hunkjønn blir bøyd på samme måte som hankjønnsord. Eksempler:

  • jenta blir til jenten
  • avisa blir til avisen
                                     

2. Varianter

Det er vanlig å dele de bergenske dialektene inn i fire undergrupper sosiolekter:

  • Gatebergensk
  • Moderat penbergensk
  • Penbergensk
  • Moderat gatebergensk

Grensene mellom disse er noe uklare. Hovedtrekkene som alle undergruppene har felles, er:

  • To tonem, mens dialektene rundt Bergen bare har ett.
  • Bergensk er e-mål, mens dialektene rundt alle er a-mål.
  • Grammatikalsk hann- og hunkjønn er slått sammen til felleskjønn med lik artikkel og lik bøyning.

I bergensk kan man finne mange eksempler på at dialekten opprinnelig lignet mer på det man finner ellers på Vestlandet. Mens eiendomspronomen i normert bokmål har same formen av 2. og 3. person flertal deres, skiller bergensk, som normert nynorsk, mellom 2. person flertal dokkas, nynorsk: dykkar/dokkar og 3. person flertal dies, nynorsk: deira.

Selv om bergensk talemål til dels er likere nynorsk enn bokmål, har bergensk – både den "penbergenske" varianten og "gatebergensk" – store innslag av lavtyske forstavelser, endelser og lånord, som for eksempel an-, be-, ge-, -het og -else, og ord som bedotten og gehalt.

                                     

2.1. Varianter Penbergensk

Det som karakteriserer denne undergruppen er hovedsakelig de bokmålsnære substantiv- og verbbøyingene, samt pronomen og adverb:

  • Personlige pronomen: jei, mei, dei, hun, henne, han, ham, dere, de, dem
  • Adverb: ikke, da, nå, vor, vordan, når
  • Spørrepronomen: vem, va, vilken/t
  • Eiendomspronomen: hans, hennes, vår, deres, deres
  • Andre pronomen: noæn, sei, såmm, sell

Eksempel på penbergensk uttale: Jei vet ikke når hun kommar.

                                     

2.2. Varianter Gatebergensk

Substantiv- og verbbøyninger, pronomen og adverb ligger nærmere nynorsk, men har visse særegne bergenske trekk som vist nedenfor. Det kan også være tendens til å "sluke" konsonanter både inni og på slutten av ord, særlig -r i nåtid av verb og i flertal av substantiv.

  • Personlige pronomen: eg, meg, deg, hon, hon, dokker/-ar
  • Andre pronomen: nokken, seg, så, sjøll
  • Eiendomspronomen: hannes/-as hans, honnes/-as, våres/-as vår, dokkes/-as, dies/-as
  • Adverb: ikkje isje, då, no, kor/korhen/hen, kordan, korti
  • Spørrepronomen: kem; ka; ka, ka slags, kasla, kalla, kass; kordan, kossen; korti hvortid

Eksempel på gatebergensk uttale: "E vetsje koti hon komma.", eventuelt "Eg vet ikkje korti hon kommar.".

                                     

3. Kuriosa

Tidlig på 1900-tallet ble bergensdialekten ansett som et beroligende språk for barn. Å ansette en bergensk barnepike var populært blant overklassen i Kristiania, som anså deres barn oppførte seg mer sedat når barnepasseren snakket vest-norsk dialekt. Følgelig var det på den tiden mange barn fra hovedstaden som utviklet et talemål med skarre-r, uten å ha noen tilknytning til Vestlandet utover sin vestnorske barnepike.

                                     
  • kjøpmenn i Hansatida. Hansaspråket fikk sterk innflytelse på norsk ikke bare bergensk og det er sannsynlig at denne nye bruken av det tradisjonelle, nordiske
  • entydig definert geografisk område, men ut fra felles næringsgrunnlag, dialekt strilemål og kulturtrekk er en ofte benyttet geografisk avgrensing at
  • nordover er dialekten mer påvirket av hardangermål. Det er også områder med bergensk bydialekt, men disse ligger helst helt nordvest i kommunen. Dialektområdene
  • påtakelig på platene som ble gitt ut under navnet Program 82. Av andre bergenske nyveiv - band som gjorde seg bemerket kan nevnes Gjennomslag, Ken - Dang og
  • snakkes det mindre utpreget dialekt og isteden en mer langsom og konservativ form for riksmål, men likevel med et klart bergensk preg og betoning. Også denne
  • Befolkningsgrupper og dialekter i Hordaland se også: Dialekter i Hordaland Folk fra Bergen kalles bergensere og snakker bergensk Folk fra Nordhordland
  • den såkalte Løkkepotten ei naturlig grop i fjellsida. Ordet løkke er dialekt for lykke. Sagnet sier at den som klarte å kaste 3 steiner eller 3 snøballer

Users also searched:

...