Back

ⓘ Norske dialekter




                                               

Dialekter av nahuatl

Dialekter av nahuatl tar for seg dialektene av det uto-aztekiske språket nahuatl, og beskriver vanskelighetene med å sette klare grenser mellom dialektene og med å avgjøre om det er snakk om dialekter av ett og samme språk eller om det er snakk om egne språk. Nahuatl kan grovt sett deles inn i to ulike dialektkontinuum, som blir kalt sentrale og perifere dialekter. Kjernen for det sentrale området er Mexico-dalen, hvor det aztekiske riket ble grunnlagt og hvor det ekspanderte fra. Klassisk nahuatl, som ble talt av innbyggerne i den aztekiske hovedstaden Tenochtitlan, var en av dialektene f ...

                                               

Alemannisk

Alemannisk er en dialektgruppe av høytysk som tales lengst sydvest i høytyskens utbredelsesområde. Talespråket i deler av Sveits, Tyskland, Østerrike, Frankrike og Liechtenstein regnes som alemannisk. Alemannisk kan videre inndeles i minst fire dialektgrupper: höchstalemannisch "høystalemannisk", som brukes i det sørlige Sveits. niederalemannisch nederalemannisk, som brukes i Alsace, Basel, det vestlige Baden-Württemberg samt området rundt Bodensee i både Baden-Württemberg, Bayern og Vorarlberg; schwäbisch, som brukes i det nordøstlige Baden-Württemberg og vestlige Bayern, dvs. Schwaben, s ...

                                               

Kajkavisk

Kajkavisk er en av tre dialekter i det kroatiske språk. De to øvrige er štokavisk og čakavisk. Kajkavisk tales fremst i hovedstaden Zagreb, Zagorje og øvrige deler av det nordlige innlandet i Kroatia. Fra 1500-tallet frem til midten av 1800-tallet var kajkavisk den dialekt som man baserte det kroatiske standardspråk på.

                                               

Jemtsk

Jemtsk er en skandinavisk dialekt som snakkes i Jämtland i Sverige. Jemtsk har mange likhetstrekk med trøndersk og har både en del vestnordiske og en del østnordiske trekk Som de fleste andre dialekter i Sverige er jemtsk i stor grad blitt trengt tilbake av rikssvensk, selv om det er gjort og gjøres forsøk på å holde liv i dialekten ved å gi ut jemtske ordbøker og jemtsk musikk. Jämtlands dialekter har likhetstrekk med dialektene i Trøndelag og forskerne er ikke enige om jemtsk bør regnes som norsk eller svensk. Pronomenet je kommer av gammelsvensk jak, til forskjell fra trøndske dialekter ...

                                               

Østlandet

Østlandet er den østlige landsdelen i Sør-Norge og en av fem landsdeler i Norge. Landsdelen omfatter fire av landets elleve fylker. Området omfattes av en rekke dialekter, som kan sammenfattes i begrepet østlandsk. Østlandet har til sammen 2 593 085 innbyggere 1. januar 2015 og 94 575 kvadratkilometer, hvilket utgjør 50.4 % av Norges befolkning 2017 og 29.2 % av arealet i Fastlands-Norge. Befolkningstettheten er 26.4 innbyggere pr kvadratkilometer. Østlandets andel av Norges befolkning har vokst fra det laveste nivået på 44.6 % i 1845. Østlandet hadde 58.7 % av landets totale befolkningsve ...

                                               

Islandske dialekter

Det er små ulikheter mellom islandske dialekter, enkelte mener at det ikke er ulikheter i det hele tatt. Det finnes enkelte variasjoner av uttale som mer vanlig i noen av regionene, som kan avsløre hvor man kommer fra. Ordforrådet er imidlertid det samme over hele Island, selv om det kan være forskjeller, og da spesielt i ordenes betydning. Det har vært gode forutsetninger for at dialekter skulle kunne ha oppstått på Island; befolkningen har vært spredt ut over et større geografisk område, og enkelte steder har islandsktalende bodd isolert over mange generasjoner. Det har imidlertid vært s ...

                                               

Attisk gresk

Attisk gresk er en form av det klassiske greske språket, som ble snakket i de østlige delene av antikkens Hellas. Gresk er en uavhengig avdeling av den indoeuropeiske språkklassifikasjonen, en språkfamilie som også omfatter norsk. I historisk tid eksisterte det flere dialekter av gresk, hvorav et av dem var attisk. Athen var hovedsetet for de som snakket attisk, og blant andre Aiskhylos, Sofokles, Platon og Aristoteles skrev på attisk. Av de antikke dialektene er attisk gresk det som ligner mest på senere gresk se nygresk, og er standardformen for det språket som blir studert på universite ...

                                               

Amund B. Larsen

Amund Bredesen Larsen var en norsk filolog, dialektgransker og statsstipendiat. Han kom fra storgård, og hadde privatlærere inntil han tok artium ved Heltbergs studentfabrikk i 1866. Han vekslet mellom studier og å være huslærer inntil han i 1878 ble cand.philol. Han var lærer i Trondheim og Arendal, tok doktorgrad i 1895 på en avhandling om Lydlæren i den solørske dialekt, og tapte i 1899 duellen om et nytt professorat i landsmål til Marius Hægstad. Til gjengjeld ble Larsen utnevnt til statsstipendiat i 1901 for å granske norske bygdemål. Hans bok Oversigt over de norske bygdemaal fra 190 ...

                                               

Flapp

Flapper er samlebegrepet på fonemer som produseres ved at den aktive artikulatoren sveper forbi eller berører artikulasjonsstedet uten å stenge passasjen. Mange norske dialekter har den alveolare flappen, og labiodental flapp.

                                               

Britisk-engelsk

Britisk-engelsk er et engelsk språk brukt i Storbritannia fra former for engelsk som er brukt andre steder i den engelsktalende verden. Britisk engelsk omfatter alle variasjonene av engelsk som er i bruk i Storbritannia, og til en viss grad det som ble snakket i det gamle britiske imperiet. Noen bruker også uttrykket videre, og inkluderer dermed andre former, særlig slike som benyttes i Storbritannia. Det er mindre regionale variasjoner i formelt skrevet engelsk i Storbritannia for eksempel, selv om ordene we og little er innbyrdes like i noen sammenhenger så er det mer sannsynlig at du se ...

                                               

Zeeuws

Zeeuws er navnet på en gruppe dialekter i det sørvestlige Nederland, hovedsakelig i provinsen Zeeland. Dialektene på Goeree-Overflakkee i provinsen Zuid-Holland regnes for å høre til zeeuws, mens det som snakkes i Land van Hulst og i en smal, sydlig del av Land van Axel regnes for å høre til østflamsk. Dialektene i restene av Zeeuws-Vlaanderen regnes som zeeuws selv om de er så avvikende at de også kan kalles vestflamsk. Selv om zeeuws og vestflamsk i første omgang høres forskjellige ut, er de internt beslektet med hverandre takket være at de har utviklet seg på en lik måte. Enkelte plasse ...

                                               

Vestflamsk

Vestflamsk er en gruppe dialekter som fortrinnsvis brukes i provinsen Vest-Flandern, den vestlige delen av Zeeuws-Vlaanderen og i kommunen Komen-Waasten i Hainaut som ble utskilt fra Vest-Flandern i 1963. Videre finnes dialekter i vestlige deler av Øst-Flandern som ligner sterkt på vestflamsk, for eksempel rundt Maldegem i Meetjesland eller Zulte. I ordets videste forstand omfatter vestflamsk også den sørvestlige gruppen dialekter innen det nederlandske språket. Det er dermed en samlebetegnelse for dialektene i vestlige deler av Flandern. Dialekten brukes av rundt 1.5 millioner mennesker i ...

                                               

Yuehaidialekt

Yuehai er hovedgrenen av Yue-kinesisk, talt i provinsen Guangdong, Hongkong, Macao og mange kinesiske oversjøiske miljøer. Detn tales av kanskje 13 millioner mennesker. Det er dette språket som vanligvis er det som kalles kantonesisk, skjønt dette uttrykket brukes både om hele det videre språket og snevrere om Guangfudialekten innen Yuehai guangzhoudialekten. Språkforskere kunne nok ha ønsket seg at uttrykket kantonesisk ble erstattet med mer presise begreper, men det er etter flere århundrers upresis bruk vanskelig og fåfengt få gjennomdrevet dette kosekvent. I norsk wikipedia brukes kant ...

                                               

Caipira

Caipira er både navnet på en dialekt og en betegnelse på folk som bor på den brasilianske landsbygda. Dialekten Caipira er en portugisisk dialekt snakket i den brasilianske staten São Paulo og naboområdene Mato Grosso do Sul, Goiás, sørlige Minas Gerais og deler av Paraná.

                                               

Stellingwerfsk

Stellingwerfsk er det regionale språket for de nederlandske frisiske kommunene Oost- og Weststellingwerf i Sørøst-Friesland, med unntak av de vestfrisisk-språklige landsbyene Haulerwijk og Waskemeer og området rundt landsbyen Noordwolde. Her har det utviklet seg et eget regiospråk gjennom den innflytelsen innflyttere fra det nedersaksiske dialektområdet, fikk på den opprinnelige dialekten. I området befinner det seg et antall veenkolonieen. Dette regiospråket kalles lokalt Veenkoloniaals. Vet at stellingwerfsk har sine røtter i nedersaksisk er det i slekt med blant annet drentsk og salland ...

                                               

Repparfjorden

Repparfjorden er en fjord i Hammerfest kommune i Troms og Finnmark. Den ligger like sørøst for Kvaløya ved Kvalsundet og tettstedet Kvalsund. Fjorden har innløp mellom Tappen i sørvest og bygda Klubbukt i nordøst, og strekker seg 13 kilometer sørøstover til Oldernes i botn av fjorden. Bygda Halsen Čeavahaš ligger like ved Tappen, og like sørøst for Tappen ligger bygda Slettelv. Bygda Oldervik ligger på østsida litt innover fjorden. På sørvestside, et godt stykke inn i fjorden ligger Fægfjord Veaigesvuotna. Fjorden er 127 meter på det dypeste, som er midt i fjorden like innenfor munningen. ...

                                               

Hainnhoinn i bainn

"Hainnhoinn i bainn" er en trøndersk vise av Birger Jørstad. Visa synges til samme folkemelodi som "Fjellveivisen". Visa ble første gang fremført i radioprogrammet Søndagsposten på NRK. Visa kom ut på LP-albumet Hajnnhojnn i bajnn og 13 andre trønderviser av Otto Nielsen med Willy Andresens ensemble i 1975 Teksten er skrevet på rim, og har mange palatale n-er i seg. Første vers begynner "Det va ein gang det kom ein mainn / med ein hainnhoinn i eit bainn" og siste vers slutter med "Sku ei hunden på dens hår. / Det kan hende at det går / som når du skuer trønderen på dialekten."

Norske dialekter
                                     

ⓘ Norske dialekter

Norske dialekter viser til noen, men ikke alle, skandinaviske talemål som brukes i Norge. I hovedsak kan de norske dialektene deles i to språklige hovedgrupper, østnorsk og vestnorsk, basert på jamvektsregelen. Disse hovedgruppene deles vanligvis videre inn i fire undergrupper: nordnorsk, trøndersk, vestlandsk og østlandsk. Av og til blir også innlandsmål regnet som en femte gruppe.

Dialektene er stort sett innbyrdes forståelige, men har allikevel betydelige forskjeller seg imellom når det gjelder uttale, grammatikk, syntaks og ordforråd. I tillegg til de norske dialektene finner man talemåte i Norge som er sosiolekter og standardspråk, og fremst blant disse er standard østnorsk, som ikke er en norsk dialekt i lingvistisk forstand.

                                     

1. Historie

Utdypende artikkel: Gammelnorske dialekter

Alt i gammelnorsk fantes det dialektforskjeller, med et hovedskille mellom vestnorsk og østnorsk. Noen av dialektskillene i moderne norsk kan følges tilbake til gammelnorsk tid, slik som jamvektsloven og utviklingen "tykk l" i østnorsk.

                                     

2. Hovedinndeling

I første omgang kan man skille mellom de to hoveddialektområdene østnorsk og vestnorsk. Østnorsk er de dialektene der jamvektsloven har virket, det vil si østlandsk og trøndersk. Begge disse målområdene har kløyvd infinitiv. Østlandsk har -e i infinitiv av overvektsord og -a av jamvektsord, mens trøndersk har apokope av overvektsord og -a av jamvektsord.

Vestnorsk kan på sin side deles i vestlandsk og nordnorsk. Vestlandske dialekter har enten -a eller -e i infinitiv, men aldri kløyvd infinitiv. Nordnorsk har stort sett apokope, det vil si ingen ending i infinitiv. Noen dialekter på Helgeland har klare østnorske trekk som kløyvd infinitiv ranværing og tjukk l.

                                     

2.1. Hovedinndeling Østlandsk

I de ytre delene av Østlandet blir det talt vikværsk og grenlandsmål mens det på flatbygdene lenger nord tales opplandsk eller midtøstlandsk. I disse dialektene er -a vanligst for eksempel bygda og husa. I fjellbygdene i Vest-Telemark, Numedal, Hallingdal, Valdres og Gudbrandsdalen er -e/i brukt for eksempel bygdė og husė; såkalt midtlandsk. Omtrent det skillet finner man mellom det personlige pronomen i første. person: jei på flatbygdene, og eg i fjellbygdene. Den østlandske dialekten i Oslo, oslodialekt, og dialektene i områdene rundt Oslo, er nesten utdøde eller i sterk tilbakegang, da standard østnorsk brer om seg.

                                     

2.2. Hovedinndeling Vestlandsk

De vestlandske dialektene viser større variasjon når det gjelder den bestemte artikkelen. På Sørvestlandet finner man -o/å, for eksempel bygdå og huså, lenger nord finner man -i Indre Sogn, og enda lengre nord finner man -a. Bergen bymål skiller seg ut ved at det ikke skiller mellom hankjønn og hokjønn. Over hele det vestlandske målområdet dominerer formen eg som personlig pronomen, men jærsk har æg, sunnmørsk har ej, med unntak av ålesundsk é, og romsdalsk har i for eg. Langs kysten fra Sørlandet til Stavanger finner man konsonantane: b, d og g for p, t og k mellom vokaler eller i slutten av ord, t.d. bog og håb for bok og håp. De siste hundre åra har såkalt skarre-r spredd seg fra Bergen, Stavanger og Ullensvang til store deler av den sørlige delen av Vestlandet.

                                     

2.3. Hovedinndeling Trøndersk

Trønderske dialekter som også omfatter Nordmøre, Bindalen på Helgeland og Frostviken lengst nordvest i Jämtland har stort sett -a som bestemt artikkel av hokjønn entall og intetkjønn flertall. Videre kan trøndersk inndeles i uttrønderske vesttrønderske og inntrønderske østtrønderske dialekter, der gjennomføringen av jamning i jamvektsord definerer skillet. Inntrøndersk omfatter de indre bygdene i Sør-Trøndelag og bygdene rundt Trondheimsfjorden, unntatt bymålet i Trondheim. Uttrøndersk omfatter Nordmøre, de ytre bygdene i Sør-Trøndelag, bymålet i Trondheim og de ytre bygdene i Nord-Trøndelag.

                                     

2.4. Hovedinndeling Nordnorsk

Nordnorske dialekter har stort sett -a som bestemt artikkel i entall av sterke og svake hokjønnsord, men -o/æ/å forekommer også i svake hokjønnsord på Helgeland og i Salten. Ulike varianter av eg er brukt i begge disse områdene.

Noen målmerker går på tvers av denne inndelingen. Det gjelder framfor alt palatalisering. I store deler av Nordnorge brukes palatalisering. Det er en endelse på ord med -n, som: dejn den, hajn han, rujn rund.

                                     

2.5. Hovedinndeling Andre målmerker

Palatalisering er også utbredt over det nordlige Østlandet Oppland og Hedmark, det nordlige Vestlandet Nordfjord og Møre og Romsdal, Trøndelag og Nord-Norge unntatt Øst-Finnmark.

Relativt mange dialekter kan oppvise mange rester av grammatiske kategorier som er gått ut av skriftspråket, for eksempel kasusbøying av substantiv og numerus- og modusbøying av verb.

Det kan også argumenteres for at alle de fastlandsnordiske språkene norsk, dansk og svensk er ett språk. Det sterkeste argumentet for dette er at det ikke er noen skarpe grenser mellom dem. Dialektene langs de politiske grensene går gradvis over i hverandre og hele det nordiske språkområdet med unntak av samiske språk, kvensk, meänkieli og finsk er ett dialektkontinuum.

                                     

3. Standard østnorsk

Standard østnorsk blir talt av en stor og voksende minoritet i Norge, særlig den urbane middel- og overklassen på Østlandet. Språkhistorisk sett er det ikke en norsk dialekt, men et koinéspråk og en sosiolekt. Det er så å si sammenfallende med leseuttale av bokmål.

                                     

4. Litteratur

  • Skard, Vemund 1976. Norsk språkhistorie. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8200023966.
  • Christiansen, Hallfrid 1976. Norske dialekter.: Tanum-Norli.
                                     
  • For ordboken med samme navn for dialekter og nynorsk se Norsk Ordbok Norsk ordbok er en ordbok for riksmål og moderat bokmål. Ordboken er utarbeidet av
  • Det Norske Teatret er et teater som spiller dramatikk på nynorsk og norske dialekter Teatret ligger i Oslo og ble grunnlagt 22. november 1912 med Hulda
  • Norske Folkeeventyr er en samling av norske folkeeventyr. Eventyr er en - eller flerepisodiske folkelige prosafortellinger, med internasjonal spredning
  • står igjen i disse dialektene Dette illustreres i følgende eksempler: Denne svarabhaktivokalen er mest til stede i de nevnte dialekter og finnes bare sporadisk
  • Hvordan norsk høres ut for innvandrere Dialekter Norsk i forhold til dansk og svensk Norrøne språk Hvordan vi fikk taleevne Skarring Den norske tellemåten
  • Det Norske Akademis ordbok. Norsk Riksmålsordbok er en referanseordbok som søker å dokumentere alt norsk språk tale dialekter og skrift som ikke er spesifikt
  • höchstalemannische dialekter er vanligvis uforståelige for brukere av standardtysk, delvis sågar for brukere av andre hoch - eller höchstalemannische dialekter Motsatt
  • Kajkavisk kroatisk: kajkavica, kajkavski, kajkavština er en av tre dialekter i det kroatiske språk. De to øvrige er štokavisk som benyttes som standardspråk
  • forståelige dialekter men transplantert inn i et område der det skiller seg ut fra dialektene som omgir det. For eksempel hadde dansk - norsken i motsetning
  • vanlig i norske dialekter nord for Sognefjorden og Mjøsa, men finnes også i mange andre språk, f.eks. italiensk og russisk. I norske dialekter er det først
                                               

Dongpingdialekt

Dongpingdialekt er en mandarinkinesisk dialekt som tales i fylket Dongping i provinsen Shandong i Kina.

Users also searched:

...