Back

ⓘ Vestlandsk




                                               

Vestlandsk fjordfe

Vestlandsk fjordfe er den opprinnelige kurasen på vestlandet fra Hordaland til Nordmøre. Den ble anerkjent som rase på 1890-tallet, og det ble ført stambok over rasen fram til 1920. På starten av 1900-tallet prøvde man å lage lokale underraser av fjordfeet. Hver region skulle avle på en spesifikk farge og hornanlegg. Dette gikk man imidlertid bort i fra, da populasjonene ble for små. Det som kjennetegner rasen i dag er derfor stor variasjon i farge, størrelse og hornanlegg. De fleste dyra er imidlertid mellom 400 og 500 kg. Vestlandsk raudkolle og vestlandsk fjordfe ble i 1947 slått sammen ...

                                               

Vestlandsk raudkolle

Vestlandsk raudkolle er et resultat av krysning av lyngdalsfeet og feet i Rogaland. Analyse av arvematerialet viser at raudkollen ikke er beslektet med de andre nordiske kurasene. Raudkolla ble slått sammen med rasen vestlandsk fjordfe i 1947. Da man startet arbeidet med å revitalisere de gamle storferasene i Norge, besluttet man imidlertid å igjen skille fjordfeet og raudkolla. Det var i 2007 ca. 350 registrerte dyr. Det formidles sæd fra raudkolleokser gjennom GENO. Norsk Landbruksmuseum har avtale om bevaringsbesetning for rasen ved Jærmuseet tre kyr pluss påsett og ved Lyngheisenteret ...

                                               

Vestlandske Tidende

Vestlandske Tidende var en konservativ avis som kom ut i Arendal i Aust-Agder fra 1832 til 1973. Etableringen i 1832 gjør den til Arendals eldste avis. Den ble utgitt som dagsavis fra 1892. Avisen utkom som Den vestlandske Tidende 1832–1895, som Vestlandske Tidende 1895–1966 og som Sørlandske Tidende 1966–1973. 1. juli 1973 ble Sørlandske Tidende slått sammen med Christianssands Tidende fra Kristiansand. Avisen fortsatte under navnet Sørlandske Tidende. Utgiverstedet ble lagt til Kristiansand. Avisen innstilte sin virksomhet i 1975. Siste nummer kom 4. oktober 1975.

                                               

Vestlandske Petroleumskompani

Vestlandske Petroleumskompani A/S, også skrevet Vestlandske Petroleumscompagni og forkortet VPC, var et norsk aksjeselskap som importerte og solgte petroleumsprodukter fra 1891 til 1953. Selskapet var deleid av det amerikanske oljeselskapet Standard Oil Company N.J. I 1953 fusjonerte Vestlandske Petroleumskompani med Østlandske Petroleumscompagni og dannet A/S Norske Esso.

                                               

Vestlandske hovedvei

Vestlandske hovedvei, senere Sørlandske hovedvei, var det opprinnelige navnet på hovedferdselsåren mellom Christiania og Stavanger. Hovedveien fra Stathelle til Stavanger ble opparbeidet første gang som kjørevei på begynnelsen av 1800-tallet. Den var planlagt og tilrettelagt for posten, embetsmenn og militærvesenet. Tidlig på 1900-tallet skiftet veien navn til Sørlandske hovedvei, og i 1928 fikk den veinummeret riksvei 40. Hovedveien fulgte stort sett dagens stamveirute mellom Oslo og Flekkefjord, men mellom Flekkefjord og Stavanger fulgte den dagens fylkesvei 44 langs kysten og over Jæren ...

                                               

KODE 1

KODE 1, tidligere Vestlandske kunstindustrimuseum, er et kunstmuseum i Bergen sentrum. Det ble grunnlagt i 1887 etter initiativ fra Johan Bøgh. Bøgh var direktør ved museet fram til 1931. Museet flyttet i 1896 inn i "Den permanente utstillingsbygning". Permanenten er en monumental bygning i nyrenessanse, tegnet av arkitekt Henry Bertram Bucher. Bygningen holdt på gå med i Bergensbrannen i 1916, men ble reddet. Samlingene omfatter kunsthåndverk fra de siste 500 år, eldre lokale arbeider i sølv, møbler, glass, porselen, og tekstiler. Museet mottok ved åpningen store gaver fra kjøpmann C. Sun ...

                                               

Vestlandske Teatersenter

Vestlandske Teatersenter er et regionalt kompetansesenter for teater og drama på Vestlandet. Teatersenteret ble etablert i Bergen 16. desember 1967 som en frivillig organisasjon. Senterets fokus er på barn, unge, amatørteater og organisasjoner. God scenekunst og ny dramatikk er et hovedmål, og VTs intensjon er å stå for et best mulig samlet teatertilbud for barn og unge på Vestlandet.

                                               

Det Vestlandske Dampskibsselskab

Det Vestlandske Dampskipselskap var et dampskipsrederi på Vestlandet, etablert i 1878. Selskapet kom i stand etter at de tre rederiene som drev DS "Vikingen", DS "Folgefonden" og DS "Lyderhorn" i fart mellom Bergen – Hardanger – Stavanger, slo seg sammen i 1878. DS Lyderhorn var bygget ved Bergens Mekaniske Verksted i 1878 og var et hurtig skip som skulle trafikkere strekningen Bergen–Stavanger. Dette skipet viste seg å være meget dyrt i drift og det førte til at selskapet lenge slet med økonomien, og til slutt ble det i 1883 overtatt av Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap. Denne sa ...

                                               

Vestlandske Boligbyggelag

Vestlandske Boligbyggelag ble startet 25. april 1946 og opererer i Bergen i Hordaland foruten nabokommunene Askøy, Lindås, Meland, Fjell, Vaksdal og Voss. I 2008 ble Kvinnherad Boligbyggelag innlemmet i Vestlandske Boligbyggelag. Boligbyggelaget har ca. 21 700 medlemmer og forvalter 11 700 boliger i 257 borettslag, sameier og andre selskap. Vestlandske Boligbyggelag er en del av Norske Boligbyggelags Landsforbund NBBL.

                                               

Stavanger skolemuseum

Stavanger skolemuseum er et museum i Stavanger. Museet skiftet navn fra Vestlandske Skolemuseum i forbindelse med sammenslåingen av Stavanger Museum og Rogaland Kunstmuseum 1. juli 2010. Skolemuseet er nå en del av det nye konsoliderte museet MUST – Museum Stavanger AS. Skolemuseet holder til på Kvaleberg skole det gamle 1920-bygget. Vestlandske Skolemuseum ble etablert i 1925 og er et spesialmuseum for skolehistorie i Rogaland. Museet dokumenterer og formidler utviklingen av grunnskolen fra 1700-tallet fram til i dag. Skolemuseet viser blant annet klasserom fra 1920-tallet og 1970-tallet, ...

                                               

Telemarksfe

Telemarkskua er rødfarget, med sammenhengede hvitfarge fra rygg til kryss. I tillegg skal kua være hvit på undersida. Ansiktet skal være droplete blanda. De fleste Telemarskyr har horn. Telemarskua er primært en melkerase, og er liten av vekst. Levende dyr bør ikke veie mer enn 500 kg.

                                               

Østlandsk rødkolle

Som navnet tilsier er rasen kollet og rødfarget. Enkelte dyr har innslag av hvitt på hodet. Rasen er en god melkerase. Den skal være sterkt bygget uten å virke tung, samtidig som den er middels stor. Rasen har små klauver som gjør at den kan ta seg lett fram i terrenget.

                                               

Fylkesvei 3600

Fylkesvei 3600 går mellom Roresand og Spedalen i Grimstad kommune. Veien er 6.5 km lang. Fra Vik til Gjærbrønnen var denne veien identisk med Vestlandske hovedvei gjennom Landvik og Fjære. Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 33.

                                               

Grimeland

Grimeland ligger i Angedalen i Sunnfjord kommune i Vestland. Stedet er et typisk vestlandsk landbrukssted, med i hovedsak melkeproduksjon. Elva Anga renner gjennom stedet. Den har utspring i Botnavatnet ca. 10 km lenger nord.

                                               

Strubro

Strubro er et punkt på indre vei mellom Arendal og Grimstad, der veien passerer Nidelva nedenfor Rygene. Her har det vært bru over elva siden middelealderen, her passerte presten på sin reise mellom Øyestad kirke og Fjære kirke. I nyere tid har Vestlandske hovedvei så vel som E18 passert her.

                                               

Flyplassveien (Tønsberg)

Flyplassveien er en 2 km lang vei som går fra Sem kirke til Fyllpå i Tønsberg. Vegen krysser flystripa på Jarlsberg flyplass, og er stengt på hver side av flyplassen, slik at gjennomkjøring ikke er mulig. Fra 1800-tallet og fram til Jarlsberglinna sto ferdig i 1945, var Flyplassveien hovedvei mellom Tønsberg og veikrysset ved Fyllpå på Vestlandske hovedvei.

                                               

"Ophelia"

"Ophelia" var en bark som ble bygget av Reid & Co i Port Glasgow i 1863. Skipet ble bygget i jern, og var på 1177 registertonn. "Ophelia" ble fra 1895 til 1901 drevet av A. M. Flørnes i Arendal og fra 1902 til 1909 drevet av A.S. Ophelia med Leif Gundersen som disponent. Skipet ble ført av H. P. Sørensen i årene 1895-1901, av N. Pedersen i årene 1901-1905, av Gunnar Larsen i årene 1905-1909 og T. Salvesen i 1909.

                                               

Tronåsen

Tronåsen ligger mellom elva og stedet Sira i Flekkefjord kommune og Tronvik ved Lundevatnet i Lund kommune. Veien over Tronåsen er en del av den gamle Vestlandske hovedvei mellom Kristiansand og Stavanger, som var den første vegen for hjulgående kjøretøy mellom Stavanger, via Kristiansand til Christiania. Den sto ferdig i 1844, etter å ha vært under arbeid siden 1791. Oppstigningen var i sin tid en av landets bratteste stigninger for riksveier 1:3 – 1:4, tross flere skarpe vendesvinger serpentiner – 8 på Rogalandsiden og 3 på Vest-Agdersiden. Mange biler måtte rygge opp, siden motoren ble ...

                                               

Lavoll-Flikkeid vegmiljø

Lavoll-Flikkeid vegmiljø er et fredet veimiljø eller kulturmiljø i Flekkefjord kommune. Det bstår av fire generasjoner veier med ulike typer kulturminner, disse er hver for seg representative for sin tids veibyggingsteknikk. Rideveien fra om lag 1650 er synlig som en sti, brutt av nyere veianlegg. Kjøreveien fra 1842 er anlagt med bratt stigning. Chausseen fra 1886 i dag fylkesvei 4152 er lagt i jevn stigning og følger i stor grad landskapet, mens veien fra 1973 dagens E39 følger en trasé høyere i landskapet og med flere tunneler. Vegmiljøet ble fredet i 2009. Veien fra 1842 ble bygd som e ...

                                               

Lykkensborgveien (Arendal)

Lykkensborgveien er en gate i strandstedet Barbu i Arendal kommune. Lykkensborgveien er en gammel gangvei fra vest til øst gjennom den sentrale del av strandstedet. Veien går fra Hulveien til Kuviga, der det har ligget en eiendom med navnet Lykkensborg. Lykkensborgveien er en spesiell vei, med innkjøring fra vest og fra øst, men et langt stykke på midten, bl.a. med en steintrapp, er forbeholdt fotgjengere. Fra Lykkensborgveien er det god utsikt mot Byfjorden Galtesund og Tromøysund. Denne utsikten blir i 2016 sterkt redusert; to boligblokker reiser seg på den tidligere jernbanekaia og rage ...

                                               

Molandsveien

Molandsveien fører fra Arendal i nordøstlig retning, gjennom bygda Austre Moland. Navnet er av ny dato, tidligere har det gått under navnet Postveien og lenge var den del av Vestlandske hovedvei og Sørlandske hovedvei. Inntil ca. 1982, da Arendal fikk motorveitilknytning på Harebakken, var hele strekningen som her beskrives fra Langsæ til E18. Molandsveien begynner ved lyskrysset på Langsæ og fører gjennom Torsbudalen til Stølen der den nye motorveien E18 passeres i undergang. Herfra fortsetter Molandsveien som Fylkesvei 421 gjennom Austre Moland til Arendals kommunegrense ved Haslestad i ...

Vestlandsk
                                     

ⓘ Vestlandsk

Vestlandsk eller vestlandske dialekter er en samlebetegnelse for de dialektene som blir snakket på Vestlandet i området fra Romsdal i nord til Agder i sør. Disse dialektene kan en videre dele inn i nordvestlandske dialekter, sørvestlandske dialekter og sørlandske dialekter.

                                     

1. Underinndelinger

  • Sunnmørsdialekt
  • Jølstramål
  • Nordvestlandske dialekter har e-infinitiv, og strekker seg fra det midtre Sogn og Fjordane til Romsdal. Av disse kan man nevne
  • Romsdalsdialekt
  • Strilamål
  • Bergensk, haugesundsk, stavangersk: disse er bymål og de har sterke forenklinger, noe som er typisk for alle bydialekter, men de stammer opprinnelig fra dialektene i nærområdet, og har mye til felles med dem.
  • Jærsk
  • Sørvestlandske dialekter har a-infinitiv, og strekker seg fra indre Sogn og Fjordane, gjennom Hordaland og Rogaland og til deler av Vest-Agder. Av disse kan man nevne
  • Sørlandske dialekter har bløte konsonanter, skarre-r og a-endelser, og snakkes i Agder og deler av Telemark.
                                     
  • Klyngetun er en betegnelse på et tradisjonelt vestlandsk gårdstun, med mange bruk, og husene til de ulike brukene plassert tett sammen, mer eller mindre
  • Telemarksfe Tiroler Grauvieh Tysk angus Vestfinsk storferase Vestlandsk fjordfe Vestlandsk raudkolle Väneko Økvæg Østfinsk storferase Østlandsk rødkolle
  • Vestlandsbanen, Vestlandske stamjernbane, tverrbane eller diagonalbane var en foreslått jernbaneforbindelse fra Stavanger, via Bergen, Ålesund og Kristiansund
  • Vestlandske Destillasjonsverk var en industribedrift på Skiftesvik på Askøy som foredlet tjære på midten av 1900 - tallet. Det var et av flaggskipene i
  • kommune. Veien er 2, 6 km lang. Veien var fram til 1945 del av den gamle Vestlandske hovedvei mellom Kristiansand og Stavanger. Frem til 2019 hadde veien
  • Sør - Norge, det vil si Vest - Telemark unntatt Fyresdal - området, der snakker de vestlandsk Numedal unntatt Kongsberg, der prater de vikværsk Hallingdal, Valdres
  • Fra 1935 til 1961 var han dirigent for Bergen Brandkorps Musikkorps. Vestlandsk bondestevne Brages festintrade Konrad Grimstad. Rockipedia Historien
  • ligger i Angedalen i Sunnfjord kommune i Vestland. Stedet er et typisk vestlandsk landbrukssted, med i hovedsak melkeproduksjon. Elva Anga renner gjennom

Users also searched:

...