Back

ⓘ Religion




                                               

Religionenes dag

Religionenes dag er et tverreligiøst livssynsarrangement med røtter tilbake til tidlig på 1980-tallet da Islams Ahmadiyya menighet holdt til på Frogner i Nor moské. Ifølge arrangørene er hensikten med arrangementet ikke polemikk eller kritikk av andre, men i stedet å øke forståelse og respekt på tvers av religioner og livssyn. Siden 2009 har også andre menigheter og trossamfunn i Bydel Gamle Oslo adoptert denne tradisjonen.

                                               

Udayapur (distrikt)

Udayapur er et av Nepals 75 distrikter. Udayapurs areal er 2 063 km², og befolkningen var i 2001 287 689. Det hører til Sagarmatha Sone i Østregionen og regnes til åsdistriktene. Hovedstaden heter Gaighat. I vest grenser Udayapur mot Sindhuli, i nord mot Okhaldhunga, Khotang og Bhojpur, i øst mot Sunsari, i sørøst mot Saptari og i sørvest mot Siraha. Største by er Triyuga befolkning 2005 anslått til 63 340. Antall distriktsutviklingskomiteer 44. Bykommuner 1. Bybefolkninga i 2001 var 19.2 %. Forventa levealder 68 år, barnedødelighet pr. 1 000 fødte 36.4 tall fra 2001, uten tilgang til rein ...

                                               

Filippinene

Republikken Filippinene er en øystat i Stillehavet, som består av 7 641 øyer. Landet er omkring 650 km sørøst for det asiatiske fastlandet. Landet var i mange år en koloni. Periodene som koloni har fortsatt betydning for en rekke forhold som kultur, religion og språk. spansk var koloniherre fra 1521 til 1898, og deretter kontrollert av USA til 1946. Det er sammen med Øst-Timor og Sør-Korea et av de tre asiatiske land som har kristendom som dominerende religion. Sammen med den amerikanske innflytelsen har dette gjort Filippinene til et av Asias mest vestligorienterte land.

                                               

Instituttet for religiøse verk

Istituto per le Opere di Religione er sentralbanken for Vatikanstaten og Den romersk-katolske kirke. Den styres av en profesjonell banksjef som rapporterer direkte til en komité av kardinaler. Banken er en gren av Den romerske kurie. Bankens president er pr. 2006 Angelo Caloia, mens Paolo Cipriani er generaldirektør.

                                               

Wergeland og religionene

Henrik Wergeland mente at hvert menneske har rett til trosfrihet, "Man friest være maa i Tro", som det står i Normandens Katechisme 1845. Dette synet var en viktig bakgrunn for at han fremmet forslag om å endre paragraf 2 i Grunnloven av 1814 som forbød jøder adgang til Norge. Under arbeidet med denne saken korresponderte han med betydelige jøder utenfor Norges grenser og fikk venner og støttespillere som skaffet ham informasjon om jødenes situasjon i ulike land. Blant jøder har Wergeland en høy posisjon til denne dag.

                                               

Balder

Balder er en gudeskikkelse fra norrøn mytologi som assosieres med lys, skjønnhet, kjærlighet, diktning og lykke. I henhold til Gylfaginning er Balder sønn av Odin og Frigg og gift med Nanna, som han har sønnen Forsete sammen med. Balder bor i Breidablik, "stedet med vid utsikt". Han har også det flottest skip av alle, Ringhorne, som han også ble brent på. I Snorre Sturlasons verk om guder og kvad, Den yngre Edda, beskrives Balder slik: "Balder er Odins sønn, og ham er det mye godt å si om; han er den beste og ham roser alle. Han er så fager av utseende og så lys at det lyser av ham; ja, en ...

                                               

Taplejung (distrikt)

Taplejung er det nordøstligste og nest høyeste av Nepals 75 distrikter. Taplejungs areal er 3 646 km², og befolkningen var i 2001 134 698. Distriktet hører til Mechi sone i Østregionen. Hovedstaden heter Taplejung. Den sørlige halvdelen av distriktet hører til ås-områdene, mens den nordligste halvdelen er en del av det egentlige Himalaya. Her ligger Kanchenjunga, verdens 3. høyeste fjell, og Nepals nest høyeste. I vest grenser Taplejung mot distriktet Sankhuwasabha, i nord mot Kinas provins Tibet, i øst ligger den indiske delstaten Vest-Bengal, i sørøst mot Panchthar og i sørvest mot Terha ...

                                               

De franske religionskrigene

De franske religionskrigene, tidvis også omtalt som Hugenottkrigene, betegner perioden med sivil uro og militæroperasjoner, hovedsakelig utkjempet mellom de franske katolikkene og de protestantiske hugenottene. Konflikten involverte konflikter mellom de franske aristokratiene, som Huset Bourbon og Huset Guise, og begge sider mottok bistand fra utenlandske kilder. Det nøyaktige antallet med kriger og deres respektive datoer er emne for fortsatt akademisk debatt mellom historikerne; en del hevder at ediktet i Nantes endte krigen, skjønt en gjenoppstandelse av opprørsk aktivitet fulgte denne, ...

                                               

Akbar den store

Jalaluddin Muhammad Akbár, bedre kjent som Akbar den store, var en indisk keiser. Han hersket over det islamske Mogulimperiet fra 1556 til sin død, og regnes som en av Indias største keisere.

                                               

Pontifex maximus

Pontifex Maximus") var høyestepresten i Pontifikalkollegiet i Romerriket. Dette var det viktigste embetet i antikkens Romas religion, og var åpen kun for patrisiere frem til 254 f.Kr., da en plebeier først fikk tittelen. Under republikken var embetet i aller høyeste grad av religiøs art, men under Augustus og i keisertiden ble tittelen minst like viktig politisk. Ordet "pontifex", norsk "pontifeks", ble senere en betegnelse benyttet for kristne biskoper, og tittelen "Pontifex Maximus" ble benyttet innen den katolske kirke på paven som den øverste biskopen, men er ikke inkludert i pavens of ...

                                               

Dhankuta (distrikt)

Dhankuta er et av Nepals 75 administrative distrikter. Dhankuta distrikt ligger i Østregionen, Kosi Sone. I vest og sør grenser det mot Udayapur, i vest mot nord mot Bhojpur, i nord mot Sankhuwasabha, i nordøst mot Terhathum, i sørøst mot Panchthar, den østligste delen av sørgrensa går mot Morang, og den vestligste delen av sørgrensa går mot Sunsari. Dhankuta reknes til åsdistriktene. Hovedstad i distriktet er Dhankuta, som i 2005 var anslått til å ha 22 085 innbyggere. Distriktet har 35 distriktsutviklingskomiteer og 1 bykommune. Fra folketellinga i 1991 til 2001 gikk gruppa andre religio ...

                                               

Bhojpur (distrikt i Nepal)

Bhojpur er navnet på et av Nepals 75 administrative distrikter. Bhojpur ligger i Østregionen, Kosi Sone. I vest grenser det mot Khotang, i nordvest har det ei kort grense mot Solukhumbu, i nord mot Sankhuwasabha, i sørøst mot Dhankuta og i sør mot Udayapur. Bhojpur regnes til åsdistriktene. Hovedstad i distriktet er Bhojpur. Distriktet har 63 distriktsutviklingskomiteer og ingen bykommune. Fra folketellinga i 1991 til 2001 gikk gruppa andre religioner opp fra 19.2% til 32.1%, buddhisme vokste med 5.2%, mens hinduisme sank fra 71.8% til 53.8%. Dette er et uttrykk for den nasjonale og politi ...

                                               

Joruba

Joruba eller yoruba kan betegne en vestafrikansk folkegruppe, deres språk, eller deres religion Joruba folk Joruba språk Yoruba bok, en norsk bok fra 2007 om religionen Jorubareligion

                                               

Berlin bispedømme

Berlin bispedømmer kan referere til flere bispedømmer som har Berlin som setet og/eller som navnet sitt: det bulgarsk-ortodokse eparkiet Mellom- og Vest-Europa det russisk-ortodokse eparkiet Berlin og Tyskland Moskva-patriarkatet det romersk-katolske erkebispedømmet Berlin det russisk-ortodokse eparkiet Berlin og Tyskland russisk-ortodoks utenlandskirke; sete i München det evangeliske bispedømmet Berlin, Brandenburg og schlesische Oberlausitz

                                               

Yunyang

Yunyang er et fylke i byprovinsen Chongqing i Folkerepublikken Kina. En del av fylket er havnet under vann under fyllingen av De tre kløfters dam i Yangtzedalføret. Dette utløste en folkeforflytning fra Yunyang etter 2005 av over 100 000 personer. I 1999 var befolkningen i fylket på 1 246 978, og den var på i 1 290 000 i 2005.

Religion
                                     

ⓘ Religion

Religion er en fellesbetegnelse for ulike trosforestillinger og kulturelle handlingsmønstre som forutsetter at virkeligheten omfatter mer enn den fysiske, målbare verden. Religioner presenterer gjerne svar på menneskers eksistensielle undring, og inkluderer som oftest en overbevisning om at det finnes en eller flere guder eller andre overnaturlige vesener. Dette skiller religion fra livssyn som ikke nødvendigvis innebærer en tro på noe ikke-fysisk.

Mange mennesker betrakter seg selv som religiøse, fordi de tror på guddommer eller åndevesener, selv om de ikke er tilknyttet noen etablert religion. Forskning på religion benevnes religionsvitenskap.

                                     

1. Etymologi

Begrepet "religion" er overtatt fra det latin "religionem" "respekt for det hellige, aktelse for gudene" via anglo-frisisk "religiun" og oldfransk, hvor den nåværende formen "religion" betød "religiøst fellesskap." Den nåværende betydningen kan spores tilbake til 1530-tallet.

Religio hadde flere betydninger på latin: Gudsfrykt, fromhet, hellighet, men også hensikt, betenkelighet, skruppel, plikt, samvittighetsfullhet eller overtro. De tidligste skriftkildene for bruken av begrepet finnes i Plautus komedier ca. 250–184 f.kr. og hos Cato den eldre 234–149 f.kr. Hos Cicero 106-43 f.Kr. stammer religio fra relegere, med den bokstavelige betydningen gjenopplese, gjensamle, gjenutvikle, men forstått som overveiende, med omhu. Cicero tolket her med tanke på tempelkulten, hvor det ble utvist en nøye aktsomhet. Denne religio – den samvittighetsfulle overholdelse av overleverte regler – satte han opp mot superstitio – etter den opprinnelige betydningen av ekstase – som en overdreven form for religiøsitet, eksempelvis det å be eller ofre i dagevis.

I det 4. århundre oppga den kristne apologeten Lactantius en annen etymologisk opprinnelse for religio, nemlig i religare med den bokstavelige betydningen binde seg til og i forståelsen trosbåndet som binder den troende til Gud. Dette var også en polemikk mot Ciceros skille mellom religio og superstitio.

Begrepet religio henholdsvis religiosus ble brukt om middelalderens kirkeordner. Betydningen er bevart i den romersk-katolske kirkes kirkerett. I middelalderen og i den tidlige moderne tid kunne de troendes fellesskap bli beskrevet gjennom begrepene – latin fides - tro – latin lex – lov og – latin secta – retning, parti. Religion kom til at bety en lære som, alt etter overbevisning, kunne holdes for falsk eller sann. Først etter reformasjonen, og spesielt i opplysningstiden kom en mer abstrakt betydning til, i likhet med de nåtidige utlegninger av religions-begrepet.

I de fleste ikke-europeiske språk fantes ikke noen presis oversettelse av ordet religion før det 19. århundre.

                                     

2. Definisjon av religion

Det finnes ingen enighet blant forskere om hvordan begrepet religion skal defineres. De fleste definisjoner er enten for snevre, slik at noen religioner faller utenfor definisjonen for eksempel: "religion er kommunikasjon med overnaturlige vesener." – eller definisjonene er for brede slik at forhold som ikke naturlig regnes som religion blir inkludert. De fleste definisjoner av religion faller i to hovedgrupper: Substansielle definisjoner og funksjonelle definisjoner.

                                     

2.1. Definisjon av religion Substansielle definisjoner

Substansielle definisjoner søker å beskrive religionenes felles innhold ut fra deres innhold substans. Da tar man utgangspunkt i menneskers tro på bestemte fenomener som går ut over det hverdagslige. Eksempler på slike fenomener kan være troen på en gud, på ånder eller på magi.

                                     

2.2. Definisjon av religion Funksjonelle definisjoner

Funksjonelle definisjoner prøver å beskrive religion ut fra hva den gjør med mennesker og/eller samfunn. Eksempler på slike funksjoner kan være at religion skaper mening og identitet for det enkelte menneske, gjennom å gi svar på hva som er meningen med livet, hvorfor vi er til, og hva som skjer etter døden.

Andre funksjonelle definisjoner fokuserer på at religion først og fremst har en sosial funksjon gjennom å skape et felles verdigrunnlag for en nasjon eller en annen type sosial gruppe. Eksempler på dette er kristendommens rolle i Europa i middelalderen, og indianske kulter knyttet til totem. Den islamske republikken Iran er et moderne eksempel. Men religion er også en viktig identitetsskaper for mindre grupper av mennesker. Oppblomstringen av religiøsitet i enkelte grupper av innvandrere kan delvis forklares ved dette sosiale aspektet av religion.

                                     

3. Religionens dimensjoner

Religionsforskere skiller mellom ulike uttrykk dimensjoner for det religiøse livet. En av de mest kjente definisjonene er gitt av Ninian Smart, som sier at enhver religion er kjennetegnet av 7 ulike dimensjoner:

  • Sosial dimensjon
  • Myter knyttet til den enkelte religionen
  • Ritualer
  • Estetikk
  • Doktriner dvs. hva folk tror på
  • Erfaring
  • Etikk
                                     

4. Religiøsitet

Begrepet religion beskriver en mer eller mindre fast definert, organisert utøvelse og/eller troslære knyttet til eksistensielle spørsmål. Men i dag anser stadig flere mennesker seg som religiøse eller åndelige, men uten å ha noen tilknytning til en bestemt religion. Dette har blitt beskrevet som "religion smurt tynt utover".

Den rumenske religionsforskeren Mircea Eliade hevder at så godt som alle mennesker er religiøse – selv de som hevder at de ikke er det. Han omtaler derfor mennesket som "homo religiosus" – det religiøse mennesket.

Som oftest er det i den religion man tilhører, gjennom sin kultur og oppdragelse, at man finner inspirasjon til egen religiøsitet, men det er ikke alltid tilfelle. Noen religioner har ritualer som er designet til å fremelske en slik religiøs inspirasjon. Her er noen årsaker som ofte blir oppgitt blant folk som finner religion ut over hva de har med hjemmefra:

  • Religion kan dekke et følelsesmessig behov. Det kan være frykt for døden, et behov for å tro at det er en høyere mening med tilværelsen, ønsket om å bli elsket eller om å delta i et fellesskap. For noen kan dette medføre at man "shopper" rundt etter den religionen som best dekker ens behov, så religion blir et uttrykk for en søken etter identitet.
  • Religiøsitet kan bygge på personlige religiøse opplevelser som mirakler eller åpenbaringer.
  • Noen mener at eksistensen av guder eller andre overnaturlige fenomener kan utledes rasjonelt eller empirisk.


                                     

5. Guder og gudsbegrep

Sentralt i de fleste større religioner er troen på en eller flere guder eller høyere makter. Unntaket her er buddhismen, der Læren utgjør den åndelige kjernen. Rendyrket buddhisme erkjenner ikke noe overnaturlig vesen, men det er ikke uvanlig i østre Asia, der buddhismen er mest utbredt, at mennesker er tilhengere av flere religioner og dermed involverer en eller flere guder i sin tro. Mange buddhister praktiserer religiøse ritualer som er konsistente med tro på en gud. Taoisme og jainisme holder heller ikke en gud som det helligste i sine respektive trosoppfatninger.

                                     

5.1. Guder og gudsbegrep Polyteisme

Kjennetegnende for de tidligste historiske religionene er polyteisme og antropomorfe guder, det vil si at gudene var mer eller mindre menneskelignende. Forestillingene om disse guder har blitt bevart litterært i epos som Iliaden og Mahabharata, i kunstnerisk form som gravmalerier og statuer. Polyteistisk praksis blir polemisk skildret i jødiske og kristne skrifter. I de egyptiske, indianske, indiske og greske religionene forekom dessuten dyreguder og dyrelignende guder, som Pan og Ganesha.

I polyteistiske religioner har guder gjerne ulike virkeområder som tilsvarer verdslige forhold, som avlinger, kjærlighet, fruktbarhet med mer. Gudene er ofte hierarkisk ordnet.

Den germanske eller nordiske religionen åsatru er et annet eksempel på et polyteistisk religiøst system.

Greske religion ble også preget av dyrkingen av helter, som var mennesker med overnaturlige styrker, og som inntok en mellomstilling mellom guder og mennesker.

I blant annet indianske, afrikanske og østasiatiske religioner forekommer en tro på Ånder som ikke har noe kjent motsvar i de kulturene som er nevnt over. Det abstrakte gudsbegrepet som forekommer innen nyåndelige bevegelser er et resultat av sammenført tankegods fra buddhismen og vestlige religioner. Historisk tilsvarer dette den hinduistiske panteismen som vesten kom i kontakt med under hellenismen.

Utbredt over verden er også forfedredyrking, blant annet i Japan, hvor landets ledere dyrkes. den romerske keiser Augustus lot seg utrope til gud divus; et herskersyn som forekom også i Egypt.



                                     

5.2. Guder og gudsbegrep Monoteisme

Monoteisme er kjent fra blant annet zoroastrismen samt fra jødedommen og de religionene som har utviklet seg fra den; de såkalte abrahamittiske religionene. Gudsbegrepet i disse religionene er antropomorft: mennesket er skapt i gudens bilde, hvilket omvendt gir at den ene allmektige guden er lik menneskene. Også den abrahamittiske gudens engler er i fysisk henseende menneskelignende.

                                     

5.3. Guder og gudsbegrep Deisme

Deisme er, i motsetning til teisme, troen på at den høyere makten er avleggs og uoppnåelig og ikke griper inn i verdslige anliggender. Pandeisme er en kombinasjon av deisme og panteisme.

                                     

5.4. Guder og gudsbegrep Ateisme

Ateisme ikkegudstro betegner oppfatninger der troen på at guder og andre overnaturlige vesen fins ikke er til stede. Ateisme innbefatter ofte, men ikke nødvendigvis, et aktivt avstandstagende fra religiøs tro og kult, noe som betraktes som overtro. Ateisme kan også være en beskrivende term for et religiøst eller filosofisk system som mangler en egentlig gudsforestilling, for eksempel visse former for buddhisme.

Agnostisismen utelukker ikke muligheten av at mektige vesen kan eksistere, men mener at det til dags dato ikke er hverken behov for dem eller bevis for deres eksistens.

                                     

6. Ulike religioner

Fem av verdens religioner er så omfattende at de kalles verdensreligioner. Disse er utbredt i store deler av verden og omfatter hver for seg flere hundre millioner mennesker. De tre store verdensreligionene med utspring i Midtøsten, kristendom, jødedom, islam er monoteistiske. De to store religionene fra Sør-Asia hinduisme og buddhisme er basert på helt andre forestillinger om verden.

Andre religioner som har en betydelig tilhengerskare er sikhisme, shintōisme, bahai og jainisme. Ulike former for animisme og sjamanisme er fortsatt utbredt i noen verdensdeler, mens nyere religioner som ofte kategoriseres som New Age har et stort og voksende antall tilhengere.

                                     

6.1. Ulike religioner Abrahamittiske religioner

Abrahamittiske religioner er monoteistiske trosretninger som har utgangspunkt i patriarken Abraham.

  • Kristendom er basert på Jesus fra Nasarets liv og lære som presenteres i Det nye testamentet. Den kristne tro er egentlig troen på Jesus som Messias, Guds sønn, frelser og Herre. Nesten alle kristne tror på treenigheten, som lærer at Faderen, Sønnen Jesus Kristus og Den hellige ånd er tre enheter i én guddom. De fleste kristne bekjenner sin tro med den nikenske trosbekjennelsen. Den vanligste inndelingen av kristendommen er, rangert etter antall tilhengere
  • Jødedom er den eldste abrahamittiske religionen, med opprinnelse i folket i oldtidens Israels og Judeas. Primært er jødedommen basert på Torahen, en tekst noen jøder mener ble overlevert til folket i Israel gjennom profeten Moses. Denne, sammen med resten av den hebraiske Bibelen og Talmud, er de sentrale tekstene i jødedommen. Det jødiske folket ble spredt etter ødeleggelsen av tempelet i Jerusalem i år 70 e.Kr. I dag er det rundt 13 millioner jøder, om lag 40 prosent bor i Israel og 40 prosent i USA.
  • Ortodoks kristendom som inkluderer Den ortodokse kirke, Orientalsk-ortodokse kirker og Kirken i Øst.
  • Protestantismen, atskilt fra den katolske kirken i det 16. århundre etter reformasjonen og delt i mange kirkesamfunn.
  • Den katolske kirke, ledet av paven i Roma, er et fellesskap av vestkirken og 22 orientalske katolske kirker.
Det er også andre, mindre grupper, for eksempel Jehovas vitner og De siste dagers hellige, der det er omdiskutert om de skal regnes inn under kristendommen.
  • Mindre regionale abrahamittiske grupper omfatter samaritanisme, som hovedsakelig finnes i Israel og på Vestbredden).
  • Bahai er en abrahamittisk religion grunnlagt i det 19. århundre i Iran som siden har spredt seg over hele verden. Den forkynner en enhet av alle religiøse filosofier og aksepterer alle profeter innen jødedom, kristendom og islam, samt ytterligere profeter inkludert religionens grunnlegger Baháulláh.
  • Islam er basert på Koranen, den viktigste av de islamske hellige bøker som anses av muslimer for å være åpenbart av Allah, og på profeten Muhammeds gjerninger og lære. Islam er den mest praktiserte religionen i Sørøst-Asia, Nord-Afrika, Vest-Asia og Sentral-Asia, mens land med muslimsk majoritet finnes i deler av Sør-Asia, subsaharisk Afrika og Sørøst-Europa. De to største undergruppene er sunni og sjia, selv om det er andre mindre grupper også. Det er flere islamske republikker, inkludert Iran, Pakistan, Mauritania og Afghanistan.


                                     

6.2. Ulike religioner Andre religioner i Midtøsten

Midtøsten rommer mange religiøse minoriteter med før-islamske røtter.

  • Jesidismen hovedsakelig utbredt blant kurdere i Irak, Tyrkia og Armenia.
  • Zoroastrismen er en religion og filosofi basert på læren til profeten Zarathustra Zoroaster i det 6. århundre f.Kr. Tilhengerne tilber skaperguden Ahura Mazda. Zoroastrisk religion er dualistisk, godt og ondt har forskjellige kilder.
  • Drusernes tro har utspring i Sjia-islam, men blir i dag ansett som en egen religion. Den er utbredt i Libanon, Syria og Israel.
  • Yazdanisme er en gruppe religioner knyttet til forhistoriske tradisjoner som Mithraisme og Gnostisisme, men med historisk bakgrunn i islam. De kjennetegnes av en esoterisk struktur og bygger sin myter rundt et hierarki av engler. De viktigste er
  • Alevi som hovedsakelig er utbredt i Tyrkia.
  • Ahl-e Haqq som hovedsakelig finnes i grenseområdene mellom Irak og Iran.
  • Mandeanismen er en monoteistisk religion med et sterkt dualistisk verdensbilde. Mandeanistene omtales noen ganger som "de siste gnostikerne".
                                     

6.3. Ulike religioner Sørasiatiske religioner

De ulike religionene som har sin opprinnelse i Sør-Asia utgjør en egen gruppe som skiller seg markant fra de monoteistiske tros-systemene fra Midtøsten.

De ulike religionene som ble grunnlagt på det indiske subkontinentet kan klassifiseres som dharmiske religioner da alle inneholder et element av dharma, guddommelig plikt.

  • Hinduisme er et konglomerat av religiøse grupper som er grunnlagt eller praktiseres på det indiske subkontinentet, og har sine røtter i forhistorisk tid. Hinduisme er ikke en monolittisk religion, men en religiøs kategori som inneholder dusinvis av forskjellige filosofier og rituelle tradisjoner. Tradisjoner som aksepterer de vediske skriftenes autoritet, og har felles konsepter som inkluderer karma, kaste, reinkarnasjon, mantraer og yantraer sammenfattes i dag under betegnelsen Sanatana Dharma. Hinduismen karakteriseres ofte som eldste religionen som fortsatt praktiseres, Man regner med fire hovedretninger
  • Vaishnavisme basert på mytene rundt de ulike inkarnasjoner av guden Vishnu Krishna, Rama etc.
  • Shaktisme som forutsetter at de kvinnelige energier er de grunnleggende, og tilber kvinnelige guddommer som Kali og Durga.
  • Smartisme som hevder alle guder er aspekter av Brahman, og
  • Shaivisme basert på mytene rundt guden Shiva.
  • Vajrayana dukket først opp som en buddhistisk retning i India i det tredje århundre e.Kr.
  • Buddhismen ble grunnlagt av Siddharta Gautama i det 6. århundre f.Kr. De fleste buddhister er enige om at Buddhas lære tar sikte på å hjelpe sansende vesener å avslutte sin lidelse dukkha ved å forstå tilværelsens sanne natur, og dermed unnslippe syklusen av lidelse og gjenfødelse samsara og oppnå nirvana.
  • Theravada, som hovedsakelig praktiseres på Sri Lanka og i Sørøst-Asia i tillegg til folkereligioner, er en retning innen buddhismen som deler noen kjennetegn ved indiske religioner. Den er basert på en stor samling av tekster kalt Palikanonen.
  • Mahāyāna eller Den store vogna praktiseres i Kina, Korea, Japan og mesteparten av Vietnam. Denne retningen innen buddhismen legger vekt på universell medfølelse og de altruistiske bodhisattva-idealene. Retninger innen mahayanabuddhismen omfatter Zen, Det rene land og Soka Gakkai.
  • Jainismen en gammel indisk religion med utgangspunkt i Parshvas 9. århundre f.Kr. og Mahaviras 6. århundre f.Kr. lære. Blant doktrinene er et forbud mot all slags vold mot alle levende vesener. Jainer finnes særlig i India.

Den er i dag mest utbredt i Himalayaregionen, men strekker seg over hele Asia.

  • To nye buddhistiske retninger som er verdt å nevne er Hoa Hao og Dalitbevegelsen, som har utviklet seg uavhengig av hverandre i det 20. århundre.
  • Sikhismen er en monoteistisk religion grunnlagt på læren til Guru Nának og ti påfølgende Sikh-guruer i det 15. århundre i Punjab. Sikhene finnes særlig i India.
                                     

6.4. Ulike religioner Nye religioner

Nyreligiøse bevegelser, som kan være ny i opprinnelse eller en del av en bredere etablert religion, inkluderer:

  • Eckankar er en panteistisk religion med det formål å gjøre Gud en hverdagslig virkelighet i ens liv.
  • Scientologi lærer at folk er udødelige vesener som har glemt sin sanne natur. Deres metode for åndelig rehabilitering er en type rådgivning som kalles "revisjon", hvor utøvere tar sikte på å bevisst gjenoppleve smertefulle eller traumatiske hendelser i fortiden for å frigjøre seg fra de begrensende effekter de har.
  • Raelisme er en ny religiøs bevegelse grunnlagt i 1974 som forkynner at menneskene ble skapt av romvesener. Det er tallmessig verdens største UFO-religion.
  • Cao Đài er en synkretistisk, monoteistisk religion, etablert i Vietnam i 1926.
  • Rastafarianerne som tilber Haile Selassie, springer ut av en kristen vekkelse på Jamaica) men finnes i dag over hele verden.
  • Satanisme er en bred kategori av religioner som for eksempel tilber Satan som en guddom teistisk satanisme eller bruker Satan som et symbol på kjødelighet og jordiske verdier LaVey-satanisme‬.
  • Wicca er en nypaganistisk religion først popularisert i 1954 av den britiske embetsmannen Gerald Gardner, som involverer tilbedelse av en Gud og en Gudinne.
  • Enhetsbevegelsen grunnlagt av Sun Myung Moon 1920-2012 i Sør-Korea, lærer at idealet Gud vil realisere, dreier seg ikke bare om en individuell enhet mellom sinn og kropp, men også enhet mellom mann og kone, i våre familier, samfunn, land, globalt og både i den fysiske og den åndelige verden, samt enhet mellom Gud og menneske.
  • Hinduiske reformbevegelser, for eksempel Ayyavazhi, Swaminarayanhinduisme og Ananda Marga, er eksempler på nye religiøse bevegelser med utgangspunkt i hinduisk tradisjon.
  • Noahidisme er en bibelsk-talmudisk og monoteistisk ideologi for ikke-jøder basert på Noahs syv lover, og på de tradisjonelle tolkningene av disse innenfor jødedommen.
  • Åsatru eller åsatro er en gren innenfor et mangfold av nyhedenske trosretninger, og betegner flere nyreligiøse og subkulturelle bevegelser som henter inspirasjon i norrøn mytologi.
  • Neodruidisme er en religion som ønsker å fremme harmoni med naturen. Religionen har hentet mye inspirasjon fra praksisen til druidene.
  • Unitariansk universalisme er en religion preget av støtte for en "fri og ansvarlig søken etter sannhet og mening", og har ingen akseptert trosbekjennelse eller teologi.
  • Shinshūkyō er en generell kategori for et bredt spekter av religiøse bevegelser grunnlagt i Japan siden det 19. århundre. Disse bevegelsene har nesten ingenting til felles bortsett fra opprinnelsestedet. De største religiøse bevegelser sentrert i Japan inkluderer Soka Gakkai, Tenrikyo og Seicho-no-ie blant hundrevis av mindre grupper.
                                     

7. Verdensreligionene i 2010 og fram mot år 2050

Tabellen gir en oversikt over hvor mange tilhengere de ulike verdensreligionene har i 2010, og hvor mange de vil forventes å ha i år 2050. Oversikten innbefatter også ikke-troende. Tallene er basert på en studie som amerikanske Pew Research Center publiserte i 2015. Undersøkelsen tar utgangspunkt i en befolkningsprognose utarbeidet av FNs i 2010 som forventer at verdens befolkning vil stige til 9.3 mrd i 2050 medium variant.

Tabellen viser at muslimer er den eneste gruppen som forventes å øke rasker enn befolkningen på verdensbasis. Deres andel av verdens befolkning vil derfor forventes å bli noe større i 2050 og vil bli nesten jevnstore med gruppen kristne. Den muslimske delen av befolkningen hadde en årlig vekst på 1.8 % i perioden 2010-2015, mens den årlige veksten for verden forøvrig var på 1.1 %. Den årlige veksten for muslimer vil imidlertid synke og forventes være på 1 % i 2050. Gruppen kristne og hinduer vil ha en økning som er i takt med den globale befolkningsøkningen. Deres andel av verdens befolkning vil dermed forventes å være den omtrent den samme som i 2010. Også gruppene Andre religioner, Folkereligioner og ikke-troende vil ifølge prognosen øke, men likevel betydelig mindre enn befolkningen på verdensbasis. Dette gjør at deres andel av verdens befolkning vil bli noe mindre enn i 2010. Buddhistene er den eneste gruppen som forventes gå litt tilbake i antall. Derfor vil deres andel av verdens befolkning få den største tilbakegangen. Gruppen ikke-troende forventes å øke med 100 millioner, fra 1.1 til 1.2 milliarder. Til tross for det vil dens andel av verdens befolkning reduseres fra 16 % til 13 %. Gruppen vil likevel øke sin andel betydelig i Europa og Nord-Amerika.

Afrika sør for Sahara Sub-Sahara forventes få den største befolkningsøkningen av alle regionene i studien. Befolkningsandelen i denne regionen vil øke til 20 % i 2050 mot 12 % i 2010. Andelen i regionen Midtøsten og Nord-Afrika vil forventes å øke fra 5 % til 6 %. Videre vil regionen Asia-Stillehavet forventes å ha en nedgang fra 59 % til 53 %, Latin-Amerika en nedgang fra 9 til 8 %, Nord-Amerika en nedgang fra 5 til litt under 5 % og Europa en nedgang fra 11 til 8 %.

Undersøkelsen prosjekterer videre med at antall muslimer vil passere antall kristne rundt 2070. Det forventes videre at de to religionene vil utgjøre over to tredjedeler 69 % av verdens befolkning i år 2100 mot 61 % i 2050 og 55 % i 2010.

Ifølge Pew Research Center vil fordelingen i all hovedsak styres av fertilitetsrate og aldersammensetning. Konverteringer vil bare utgjøre en liten del av endringene. Størst er konverteringen hos kristne og ikke-troende. Gruppen kristne vil ha et forvente nettotap på 66 millioner, mens gruppen ikke-troende vil få en forventet økning på over 61 millioner. Hos de andre religionene er det forventet at konverteringer vil utgjøre en langt mindre del. Gruppen folkereligioner vil etter prognosene få en tilvekst i form av konverteringer på 2.6 millioner, noe som er av en viss betydning siden den er en av de minste gruppene. Konverteringer vil få størst betydning i Europa og Nord-Amerika.

                                     
  • Norrøn religion er et begrep som beskriver de førkristne, hedenske religiøse tradisjoner se norrøn mytologi som var felles for de germanske folkene som
  • My Religion er det åttende studioalbumet til den norske rockegruppa TNT, utgitt i 2004. Invisible Noise Harnell Tekrø She Needs Me Harnell Tekrø
  • Politisk religion eller sekulær religion er et begrep som blir brukt om en ny måte å forstå totalitarisme på. Begrepet oppstod i moderne totalitarismeforskning
  • Konversjon religion skjer når en person går over fra en religion til en annen. Ordet brukes også når man bytter fra en konfesjon til en annen, for eksempel
  • Germansk religion refererer til de førkristne trosforestillingene til germanske folk. Begrepet er romslig og omfatter germansktalende folkegrupper på det
  • Forhistorisk religion refererer til de hypoteser som angår det religiøse livet og oppfatningene til folk i forhistoriske tider. Det er svært lite vi vet
  • Komparativ religion er en faggren innenfor religionsvitenskapen som er opptatt av systematiske sammenligninger av doktriner, religiøse lærer og praksiser
  • Hellenistisk religion er alle de religiøse praksisene og trossystemene til de folk som var influert av den antikke greske kulturen i den hellenistiske
  • Storbritannias religion er i høy grad preget av de mange historiske omveltninger som har hatt bakgrunn i religiøse konflikter. Siden lollardismen har man
  • Religion i Afghanistan henviser til afghaneres religiøse forestillinger og praksis. Den offisielle religionen er islam Over 99  av befolkningen er muslimer

Users also searched:

...